Et komplett fjæringssystem består hovedsakelig av følgende nøkkelkomponenter som fungerer sammen:
Fjærer
Blokkerende sjokk. Når et hjul møter en bule eller bulk, absorberer fjæren kinetisk energi gjennom kompresjonen og forlengelsen, og forhindrer at støtet overføres direkte til kjøretøyets karosseri. Vanlige typer inkluderer:
Spiralfjærer: Den vanligste formen, som ligner en solid skrue. Stivheten justeres ved å endre fjærdiameter og antall spoler.
Bladfjærer: Vanligvis brukt i bakopphenget på lastebiler og varebiler, laget av flere stablede stålplater, som gir høy bæreevne- men relativt dårlig komfort.
Torsjonsstangfjærer: En metallstang som utnytter sin torsjonselastisitet; ofte funnet i noen SUV-er og eldre sedaner.
Støtdempere
Sperre energi og undertrykke vibrasjoner. Etter å ha absorbert et støt, vil fjæren sprette frem og tilbake. Støtdemperen er fylt med olje, som genererer dempende kraft når den passerer gjennom små hull, og konverterer fjærens kinetiske energi til varmeenergi og sprer den, raskt "undertrykker" vibrasjonen.
Fjærer og støtdempere passer perfekt. Fjærer er ansvarlige for å "skuldre belastningen", mens støtdempere er ansvarlige for å "stabilisere turen." En bil uten støtdempere vil svaie opp og ned som en båt når du kjører over en støt.
Stabilisatorstang
Reduserer kroppsrulling. Stabilisatorstangen (også kalt en anti-veltestang) er en U-formet metallstang som forbinder venstre og høyre hjul. Ved svinger i høy hastighet vipper karosseriet utover på grunn av sentrifugalkraften, og løfter det ene hjulet. Torsjonsrotasjon overfører noe av kraften til det andre hjulet, reduserer siderulling og forbedrer stabiliteten i svinger.
Leddverk/kontrollarmer
Veiledning og posisjonering. Disse danner "skjelettet" til fjæringen, og bestemmer banen til hjulene under sprett. De sikrer at parametere som camber og tå-forblir innenfor rimelige områder under kompresjon og tilbakeslag, noe som er avgjørende for dekkkontakt og slitasje.
